World of Warcraft er farlig. Eller noe.

Det har vært mange stormer rundt World of Warcraft de sista åra. Spiller man for mye?
Tar det rett og slett over livet? Har alle som spiller WoW et problem? Ja, sier noen. Som for eksempel Turid Gulbrandsen, som jobber på hjelpetelefonen for spilleavhengige. Hun drister seg rett og slett til å sammenligne mitt elskede spill med kokain og amfetamin. Det fordi noen deler i hjernen blir aktivert når man ikke har spilt på en stund, eller når man ikke tatt en dose på en stund.
Abstinens kalles det. Greit. Da sammenligner jeg glede med kokain og amfetamin. Eller bowling. Eller cola. Alle mennesker har lyst til å være glad, de som elsker bowling vil jo selvfølgelig savne det, om de må ta en pause etter å ha spilt nesten hver dag i mange år. Og cola da. Vent, er det en grunn til at kokain og koffein ikke er så langt unna hverandre i ordboka?

Jeg har et par venner. Kenneth og Dag Rune heter de. De er to glade lakser på livets vei. For min del er den eneste forskjellen mellom de to at den ene har jeg kjent hele livet, og den andre har jeg blitt kjent med gjennom WoW. De er egentlig ganske ekstreme begge to. Og ganske like. Kenneth kom ikke inn på det han ville på skolen. Resultatet ble ett år. På rommet. Foran dataen. Hele døgnet.
Det så ut til å bli et slaskeår av dimensjoner. Det ble det, og det er det jo forsåvidt enda. Men alikevel ble historien om det ene året ganske så forskjellig fra hva man kunne forvente. Kenneth satt jo som vanlig oppe hele natta og spilte, han måtte jo gjøre karakteren sin bedre. En etter en logga de andre i guildet (klanen) hans av. Til slutt satt han og en undead warlock igjen. De fant ut at de ville prate litt sammen. Det er 7 måneder siden. Nå er de kjærester. Han skal til Irland, ja Irland, hvor hun bor, for å bo sammen med henne gjennom hele sommeren. Det er etter at hun to ganger har vært her i Norge og besøkt han. Et forhold? Gjennom WoW? Er det mulig? Selvfølgelig er det mulig.
Lik hobby fører mange folk sammen. Hvorfor ikke på den måten?

Dag Rune, eller Daggi som jeg og de fleste andre kaller han møtte jeg i Orgrimmar (en by for de slemme) for, hvor lenge kan det være siden? 3 år kanskje. Kenneth hadde prata litt med han allerede og visste han har en kul kar. Vi gikk noen instances. (Nå ble språket litt nerdete, lover kanskje ikke bra?!) Etter hvert satt vi på Ventrilo, et snakkeprogram og lo og hadde det morsomt. I løpet av de årene har jeg nok snakket mer med han enn med flere av vennene mine fra «det virkelige livet».
For bare et par uker siden møtte jeg han, og en annen jeg har spilt masse med, i Oslo. Det var sprøtt.
En stemme har jeg hørt i utallige timer, plutselig med et ansikt. Det var kleint i cirka 2 sekunder, før «Tape», eller Kenneth (en annen en) som han heter, istedetfor å spørre «Kim?» sier «Sitron?», som er aliaset jeg har hatt i WoW. Da kunne vi prate i timer, som om vi hadde kjent hverandre hele livet.
Daggi var forresten kokk. De jobber jo helt utrolige timer. Ikke mye tid til WoW. Det fant han ut også. Så han slutta. Møbelsjauer på Møbelringen virka som et bedre alternativ. Mindre lønn riktignok, men så mye mer han fikk spilt da.

Så WoW knytter vennskap, og til og med forhold. Jeg kjenner jo forresten et annet par som møttes gjennom WoW også. De gifta seg i fjor høst. World of Warcraft er et tidsfordriv. Et utrolig bra et også, om jeg kan få si det selv. Strikking er også et tidsfordriv. Nesten likt som å sniffe kokain. Eller ikke. Alt her i verden man gjør for mye av kan være skadelig på en eller annen måte. Det gjelder å begrense. Og å ta seg tid til andre ting også. Jeg har mange ganger hørt at jeg spiller aaaaaaltfor mye wow. Javel. Jeg går på skole, jeg jobber, jeg trener og jeg er med venner. Med alle de tingene, hvordan skal jeg få tid til å spille for mye? Ja, det finnes ekstreme tilfeller. Jobbing er visst bra. Så å jobbe for mye er ikke dårlig. Hmm, lurer på betydningen bak jobbNARKOMAN?
Ingenting er bra om du gjør for mye av det. Men det betyr ikke at litt eller litt for mye er skadelig og horribelt. Mye bedre å gjøre som man vil en gang i blant. Som for eksempel å spille WoW. Yay!
En vis mann sa en gang: «Det er farlig å leve. Ingen har overlevd enda!» (Ja, det var pappa som sa det.)